Omveien om våren

Det er nettopp årshjulet i naturen, de stadige endringene, som gjør hver tid så spesiell. Men hvis jeg måtte, hadde jeg valgt meg våren. Det at vi er så nærme både den blå og den grønne naturen gjør intensiteten i våren så sterk. Hvitveisen spirer, ramsløken har kommet, tareskogen og leppefiskene og maneter dukker opp i vannskorpa, fiskebåtene våre er tilbake fra Lofotfiske, naturen er på sitt vakreste.

Lyset er grunn nok i seg selv til å tilbringe et døgn eller to på Sydspissen om våren. Solen som står opp ikke alt for tidlig, som gjør at soloppgangen kan nytes fra en fjellknaus med kaffekopp i hånden. Se sola ta farvel fra det gamle kullblusset på Lindesnes Fyr mens himmelen settes i brann, og få med deg overgangen til en stjernehimmel med fyrlys utover horisonten. Det er så mye himmel på Sydspissen. Og solen og dens ferd over denne en av vårens virkelige høydepunkter.

Og stillheten. Ikke minst den. Etter en full møtedag, eller en tur til storbyen, lengter jeg ofte etter stillheten. Og den finner du her ute på Sydspissen om våren. Før sommerferien er i gang for alle. Riktignok fyller fuglene lydrommet med sin vakre sang. Men dette oppleves ikke som støy. For meg handler stillhet ikke om tone ut verden rundt deg, heller det motsatte egentlig – å omgi seg med naturen og se verden litt tydeligere mens du bare er tilstede.
Og det er jo det tiden langs omveien handler om. Om å være tilstede.

Nyt våren langs omveien!